3PBA Wikia
Advertisement

Historien om nukleær medisin begynte ca. 50 år siden og er nå et viktig medisinområde innenfor diagnose og terapi når det gjelder en rekke seriøse sykdommer.

Nukleær medisin stammet fra mange vitenskapelige forskninger, den mest kjente er oppdagelsen av røntgenstråling i 1895 og oppdagelsen av kunstig radioaktivitet i midten av 1930-årene. En viktig begivenhet innenfor nukleær medisin skjedde i 1946 da en pasient med kreft i skjoldkjertlen ble helbredet for denne type kreft etter en radioaktiv behandling. Mye klinisk bruk av nukleær medisin startet tidlig på 50-tallet da dette ble brukt til å måle funksjonen av skjoldkjertelen, diagnostisere sykdom i kjertelen samt for å behandle pasienter med denne type sykdommen.

Stråledose

Stråledose, den dosen av stråling som absorberes i et vev og derved gir biologisk effekt. Innen medisinen opererer man oftest med doser av ioniserende stråling som kan skade levende celler. Man har gått bort fra den eldre enheten røntgen

mSv

ntall tikk per sekund i høyttaleren i geigertelleren er et uttrykk for hvor aktivt det radioaktive stoffet er. Hver gang en atomkjerne eksploderer, sender den ut en ioniserende partikkel som kan bli registrert av geigertelleren.

Jo oftere atomkjernene i et stoff eksploderer, desto hurtigere tikker det i høyttaleren. Antall tikk per tid i høyttaleren er derfor et mål for aktiviteten (radioaktiviteten), det vil si antall kjerneeksplosjoner per tid i det radioaktive stoffet.

Måleenheten for aktivitet heter becquerel og har symbolet Bq. Den er definert slik: becquerel = 1 / sekund, eller med symboler: Bq = 1 / s og sievert

Stråledose

Aktiviteten i et radioaktivt stoff sier ikke noe om den biologiske skadevirkningen av den ioniserende strålingen stoffet sender ut.

Skadevirkningen er avhengig av hvor mye energi fra strålingen som blir absorbert i kroppen. Men det er ikke likegyldig hva slags stråling som avgir energien.

Røntgenstråling

Den medisinske anvendelsen av røntgenstråling beror på fire egenskaper ved strålingen:

Den kan passere gjennom mange stoffer som ikke er gjennomtrengelige for synlig lys.

Den påvirker fotografisk film og digitale røntgenstråledetektorer.

Den får visse stoffer til å sende ut fluorescenslys (se fluorescens).

Den er skadelig for levende vev. De tre første egenskapene utnyttes ved røntgenundersøkelser, mens den første og den fjerde er grunnlaget for røntgenbehandling av bl.a. kreftsvulster

Strålingsdose: hvor mye strålingsenergi som blir absorbert av kroppen. Måleenhet: J/kg, eller sievert (Sv)

Sterilisering medisinkbruk

Sterilisering er en prosess som dreper alle mikroorganismer, også bakteriesporer. Steriliserte gjenstander og tekstiler betegnes som sterile, altså fri for mikroorganismer.

Desinfeksjon

Alle gjenstander og alt utstyr som har vært i kontakt med pasienter eller deres produkter, skal betraktes som forurenset. De må desinfiseres eller destrueres etter bruk.

Flergangsutstyr, både instrumenter og tekstiler, blir forurenset av organisk materiale og mikroorganismer når vi bruker dem. Da er det viktig at vi reingjør og desinfiserer dette utstyret så snart som mulig etter bruk. Inntørket organiske materiale reduserer effekten av desinfeksjon.

Kreftbehandling

Høyenergetisk røntgenstråling gjør at kreftceller enten dør eller slutter å dele seg. Målet er å gi en stråledose som er stor nok til å ramme kreftcellene uten å skade friskt vev.

Advertisement